*knuse*

Er det en ting i hele denne verden som kan kontrollere følelesene mine som intet menneske kan, så må det være musikken. Den kan gjøre meg glad, men kan også rive meg i filler og ødelegge alt jeg tror på.
Et godt eksempel på en sånn sang er "Early November- The room's too cold but you're so hot"
som er en fantaaaaastisk flott sang som jeg skammer meg over at ikke flere folk har hørt! Likevel hører jeg på den så sjeldent, fordi den er så vakker, men gjør meg så ufattelig trist samtidig. Jeg vil bare høre mer og mer på den, men jo mer jeg hører på den, jo mer har jeg lyst til å rive av meg hodet mitt eller løpe ut i intet og aldri snu tilbake til den virkelige verden igjen. Den river rett og slett ut hjertet mitt. Likevell er den så hypnotiserende at jeg ikke klarer å skru den av. Den suger meg ned i et svart hull hvor jeg bare sitter fast og ikke kommer meg opp fra før jeg bryter mønsteret mitt, og skrur av sangen. Jeg klarer det bare ikke. Den er så magisk.